Barnehagen er en del av det samlede utdanningsløpet, og vi har et felles utdanningspolitisk mål at alle barn skal få et likeverdig og godt pedagogisk tilbud i barnehagen. Barnehagedagen er en årlig markering der barnehagene kan åpne dørene for andre for å vise og synliggjøre barnehagens aktiviteter - der lek, læring, danning og omsorg er grunnleggende. Det er fremdeles stor uvitenhet om hva barn får oppleve og erfare i barnehagen og hvordan man best legger til rette for små barns utvikling og trivsel. Barnehagedagen kan bidra til å øke forståelsen for barnehagens innhold, de ansattes arbeid og hva som skaper en god barnehage.

Slagordet i årets barnehagedag er «Liten og stor». Årets markering setter søkelyset på betydningen av flere ansatte i barnehagen. Å ha nok ansatte til stede sammen med barna er den viktigste garantien for at barnehagen oppleves som et trygt og samtidig utfordrende sted å være. Rammeplanen for barnehager vektlegger betydningen av et tilstedeværende personale som ser hvert enkelt barn. Der står det blant annet: «I barnehagen skal alle barn oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.» Barn trenger voksne som kan se dem, lytte til dem, leke med dem og trøste ved behov.

Utdrag fra Berit Bae, professor emerita i barnehagepedagogikk ved Oslo Met, sin uttalelse til barnehagedagen:

Har dagens ansvarlige myndigheter lagt barns beste til grunn i vurderingen av bemanningen i barnehager? Kjenner stortingsflertallet til bestemmelsen om hensynet til barns beste? 

Ifølge § 104 i Grunnloven skal barns beste vurderes i alle saker og tiltak som berører dem. Det finnes flere ulike meninger om hva som er barns beste. Men dersom vi tar barns egne utsagn og uttrykk på alvor, vil det komme tydelig frem at det aller viktigste er å kunne leke og være sammen med andre barn, samtidig som man har tilgang til en varm og forståelsesfull voksen.

For mange barnehagebarn er bemanningssituasjonen sårbar. Med dagens minstenorm for bemanning har halvparten av barnehagene full bemanning kun tre timer om dagen. Det innebærer at barn og foreldre flere ganger i uken risikerer å møte kun én ansatt på jobb på begynnelsen og mot slutten av barnehagedagen. Denne ene ansatte, som kanskje ikke en gang har relevant faglig bakgrunn, må dekke behovene til en gruppe barn, samtidig som vedkommende tar imot eller sier «Ha det!» til enkeltbarn og deres foreldre. Sett fra barnas perspektiv, og med tanke på ivaretagelse av deres beste, er dette er en svært sårbar situasjon.

Små barn er uhyre tilpasningsdyktige, og virkningen av det som skjer i barnehager kan komme til uttrykk mange år senere. Dersom samfunnet vil ta på alvor det som står i Grunnloven og barnehageloven om å ta hensyn til barns beste, bør myndigheter og politikere sørge for en bedre bemanning. Barna trenger flere ansatte sammen med seg hele dagen, og flere med relevant barnehagefaglig bakgrunn. Ellers er det en risiko for at den kritiske bemanningssituasjonen vi har i dag, vil bidra til lærevansker og sosiale problemer hos barna senere i livet. Jeg håper at sentrale myndigheter og politikere erkjenner alvoret og risikoen i situasjonen, og at vi får en bemannings- og pedagognorm som er mer i samsvar med hensynet til barns beste.