Landbruksplan/Naturforvaltingsplan for Bardu kommune

 

 

Tredje møte i komiteen for landbruksplan/naturforvaltingsplan for Bardu ble avviklet som planlagt onsdag 5. mai kl 1930 til nærmere kl 2200. Stort engasjement fra medlemmene i komiteen gjorde det vanskelig å holde tidsplanen. Forslaget til temavalg som er gjengitt nedenfor ble diskutert og kommentert.

 

Arbeidet med temavalg ble ikke fullført, men sekretariatet skal sammenfatte innspillene som kom fram under møtet og juster forslaget til temavalg for endelig temavalg på et senere møte. Det var også innkommet innspill til planarbeidet fra Sauealslaget ved leder Bjørnar Brandmo. Innspillet var gjennomarbeidet og et godt supplement til komitémedlemmenes innspill.

 

Innspill vil mottas med takk under hele prosessen med planarbeidet. Det ligger i mandatet for planarbeidet at flest mulig skal gis anledning til å delta med forslag eller oppfatninger om landbrukets utvikling i kommunen.

 

Neste møte i komiteen blir 15. juni med representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling.

 

 

2.  TEMA

 

Hovedmålet for mat- og landbruksproduksjonen i Norge er å sikre trygge matvarer og fremme mangfold og forbrukerhensyn Dette skal skje med grunnlag i et bærekraftig, utviklingsorientert og markedsbasert landbruk, som utnytter potensialet for verdiskaping og som gir levende bygder med høg produksjon av fellesgoder (St- prp.nr 1, 2003- 2004).

 

2.1 Generelle utviklingstrekk i landbruket i Troms:

·        Reduksjon i antall bruk drift

·        Fraflytting og urbanisering

·        Større gjenværende bruk

 

I Troms ble antall bruk i drift redusert fra 1.900 til 1.400 i 2003, mens det på landsbasis ble 4.000 færre bruk. Troms står dermed for hele 10 % av nedlagte bruk i Norge dette året. I Bardu ble det lagt ned 1 melkeproduksjonsbruk.

 

Denne utviklingen krever en ny strategi i landbrukspolitikken.

 

Regjeringen er i gang med dette arbeidet, og kaller prosjektet Landbruk pluss.

Landbruk pluss skal legge til rette for levende bygder med gode og moderne levevilkår. Det er ønskelig at folk skal bosette seg på bygda, noe som i neste omgang vil bidra til at det blir mer attraktivt å bli boende for de som allerede bor der.

 

Prosjektet skal også gi en forsterka nærings- og eiendomspolitikk samt effektivisere norsk landbruk, dvs. markedsretta produksjon av varer og tjenester som svar på forbrukernes etterspørsel.

 

Norsk jord- og skogbruk står altså ovenfor en betydelig omstilling. Våre rammebetingelser kommer fra nasjonal- og internasjonal politikk. Innenfor disse rammene skal vi bestemme kursen fremover slik at vi best mulig kan utnytte de ressursene vi har og rå over.

 

 

 

2.1.1. Internasjonale rammer

Utviklingen i EU og WTO er med og bestemmer utviklingen i Norge, og vil følgelig ha betydning for den enkelte gårdbruker i Bardu. Disse rammene er utenfor vårt herredømme, men vi må følge med utviklinga for å kunne møte disse utfordringene.

 

2.1.2 Nasjonale rammer

Landbrukspolitikken og de årlige jordbruksavtalene legger føringer for landbruket i Bardu så vel som landet for øvrig.

 

Fra 01.01.04 har kommunene fått tildelt vedtaksmyndighet for flere økonomiske virkemidler til landbruket (tilskudd til Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap og områdetiltak, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket) samt juridiske virkemidler (vedtaksmyndighet i de fleste saker etter jordloven, skogbruksloven og konsesjonsloven).

 

Bruken av de økonomiske virkemidlene styres gjennom forskrifter, og tildelingen for Bardu kommune vil være et sted mellom 1 og 1,5 millioner årlig.

 

2.2 Utgangspunkt i dag

·        Økt ansvar til kommunene

·        Kommunen skal være en aktiv landbrukspolitisk aktør

·        Mulighet for regionalt og lokalt tilpasset politikk

 

En landbruksplan er et hjelpemiddel for å forvalte de lokale virkemidlene. Da utarbeides rammer og retningslinjer, slik at lokale politikere og saksbehandlere får et styringsverktøy.

 

2.3 Oppgaver og utfordringer i Bardu kommune

·        Utnytte de lokale ressursene i kommunen, og dermed gi landbruket sterkere og flere bein Ã¥ stÃ¥r pÃ¥.

·        Øke forstÃ¥elsen og kunnskapen om landbruket i samfunnet generelt

·        Skape dialog mellom marked og forbruker

·        Skape stolthet ved Ã¥ være utøver innefor landbruket.

 

Utfordringene blir å skape og beholde de levende bygdene med gode og moderne levekår.

2.4 Tema som skal behandles i Landbruksplanen

Bakgrunnen for valg av tema i landbruksplanen er basert på Landbruksdepartementets mål og prinsipper som beskrevet i Landbruk pluss, erfaringer fra avdeling landbruk og ut fra Plankomiteens møter.

 

·        Jordvern og egnethet. Legge til rette for en langsiktig og fleksibel arealpolitikk basert pÃ¥ hva arealene er best egnet til.

·        Vurdere bosetting og eiendomsstruktur. Hvor ønsker vi bosetting i kommunen.

·        Legge til rette for helhetlig og riktig utnytting av skogressursene

·        Rekrutteringen til landbruket. Skape nettverk og sikre ordninger for ferie og fritidsavløsning og øke graden av samarbeid innefor næringa.

·        Sikre ressursene pÃ¥ de bruka som ønsker Ã¥ drive tradisjonelt, med særlig hensyn til rovdyr- nydyrkings og leiejordproblematikk.

·        Lage hensiktsmessige tiltaksplaner for bruken av de økonomiske virkemidlene.

·        Tilrettelegge for varige tilleggsnæringer, gjerne i forbindelse med utnytting av utmarksressursene.

 

 

 Sauer er ålreite dyr       Det er tidlig i år   

 

Si du har sett det på Bardu kommunes nettside