For at gang- og sykkelveier skal bli mest mulig brukt er det viktig at de er sammenhengende, og at de er snarveier i forhold til å bevege seg langs bilveier.
 
Dette kan gjøres på flere måter som har ulik kostnad og nytte.
 
1.       Gå og sykle langs kanten av bilveien
2.       Gangbane i plan med bilveien
3.       Opphøyd fortau
4.       Gangvei langs bilvei
5.       Egen gangvei
 
Hva slags praktisk løsning som velges avhenger blant annet av hastighet og trafikkmengde og hvor oversiktelig forholdene er. Tilgjengelig økonomi og plass er også viktig når løsning blir valgt.
 
I boligområder med 30 km/time og blindvei kan barna leke inne i snuplassen, og det er akseptabelt å gå og sykle langs kanten av boligveier. Boligveier er veier med avkjøring direkte fra boliger.
 
Utbredding og malt strek mellom myke og harde trafikkanter gir en viss bedring av trafikksikkerheten. Skillet kan forsterkes med autovern i stedet for strek.
 
Gammelveien er en samlevei i boligfelt. Samlevei betyr at den samler opp boligveier, og at det er få boliger som har direkte avkjøring.  I Gammelveien er gående og syklende tilgodesett med et gangfelt langs den ene siden av veien avskilt med malt strek. Samme løsning er brukt langs Seterveien og langs Solåsveien. Da Fageråsen boligfelt ble bygget, ble det satt av gangfelt langs Trolldalsveien og Storliveien. Det er en forholdsvis rimelig løsning som er enkel å drifte med tanke å avrenning og snørydding. Det finnes ikke egnet skilting for å vise denne løsningen.
 
Opphøyd fortau gir et sterkere skille mellom myke og harde trafikkanter. Denne løsningen er brukt langs E6. De opprinnelige fortauene er delvis blitt borte etter hvert som veiene er nyasfaltert. Fortauene er ikke så godt synlige på vinteren.
 
Fortauene gir økte kostnader og utfordringer ved at det må bygges sluker for overvannet i stedet for å satse på at vannet renner fra veien og ut i grøft. Vei med ensidig fortau er dobbelt så dyrt å vedlikeholde som vei med gangbane. Med tosidig fortau blir sammenligningen av vintervedlikeholdet 1 til 3.
 
Da vi asfalterte Infanteriveien, bygget vi fortau med granittstein. Da Parkveien ble asfaltert, bygde vi tilsvarende fortau og delvis er gangtrafikken ledet ut i Kirkeparken på stier med betongstein adskilt fra Parkveien. Disse stiene fungerer også som snarvei gjennom Kirkeparken.
 
Langs Molundveien er det stort sett fortau på begge sider. En vesentlig del av kostnadene med å bygge den nye veier, var sluker og overvannsledninger. Vintervedlikeholdet er også blitt 3 ganger så dyrt. Planlagt fortau i Øverjordet boligfelt er kuttet ut.
Da forsvaret etablerte felles innkjøring til leirene, bygget de fortau langs Altevannsveien fra Setermoen og opp til Saras vei som da var innkjøringen til Troms militære sykehus, TMS.
Nå bygger vi fortau langs Gammelveien i stedet for gangfelt. Tilsvarende skal vi bygge gangvei til erstatning for gangbane langs Trolldalsveien.
 
Den første gangveien i Bardu var langs E6 fra Setermoen sentrum til Setermoen skole og Bardu ungdomsskole, med undergang under E6. Avstand 3 meter mellom E6 og gangvei gir litt avstand til trafikken, men det er litt knapt i forhold til snølagring. Fra undergangen ti lskolen går gangveien som en snarvei gjennom grøntområde.
 
Nå er det gangvei langs E6 fra undergangen helt nord til Moegga. Gangveien krysser E6 med gangfelt ved Åsbakken.
 
Det er også bygget gangvei langs E6 i Nedre Bardu fra Målselv grense til Nedre Bardu skole. Der krysses E6 med undergang.
 
Gang- og sykkelveier er mest aktuelt over litt avstand, der det er stor trafikk med høy hastighet. Gangveier krever også en del plass, så de er enklest å etablere utenfor tettbygd strøk. Gangveier bygges gjerne parallelt med bilvei. Det er for å utnytte felles belysning og for å beslaglegge minst mulig areal til vei formål og unngå å dele opp landbruksarealer.
 
Disse prinsippene er benyttet ved planlegging av gang- og sykkelvei fra Moegga til Storbekkveien som er under bygging, og det vil være naturlig å bruke videre fra Storbekkveien over til Ala grendehus og Mobakken og videre til Heimdalveien og Tuneveien.
 
Separat gangvei i parkmessige omgivelser er det mest trafikksikre det føles også tryggest og mindre støy gjør det også trivelig. Bardu kommune har etablert turveier og lysløyper og merket stier ute i naturen. Det behandles i andre planer, men det har en gevinst trafikksikkerhetsmessig også at folk og ferdsel trekkes bort fra bilveier.
 
Spontant etablerte snarveier kan gi dårlig trafikksikkerhet dersom de ender opp i bilvei på uventede steder.
 
For å få optimalt effekt av investeringene, må det etableres sammenhengende gang- og sykkelveier langs som følger:
 
1.    Langs Altevannsveien fra Øvre Bardu skole til Andselv
2.    Langs Narvikveien (E6) fra Setermoen til Setervann
3.    Langs Beredskapsveien fra E6 til Fjellstadveien.
 
Sykkelstrategien i Nasjonal transportplan har som mål at sykkelandelen skal økes fra dagens
4- 5 % til 8 % i planperioden, og at byer og tettsteder etablerer sammenhengende 24
sykkelvegnett. Videre er det en målsetning i Nasjonal sykkelstrategi at 80 % av alle barn skal
kunne gå eller sykle til og fra skolen. For å komme videre i dette arbeidet har Statens
vegvesen tatt initiativ til å etablere spesielle sykkelbysamarbeid med noen få byer i hvert
fylke. Kommunene i Troms med tettsteder over 5000 innbyggere er invitert til å melde sin interesse for å være en slik sykkelby. De aktuelle byene er Harstad, Finnsnes og Tromsø samt strekningen Bardufoss Setermoen.
 
Sykkelbyene må utvikle en sykkelplan, med klar målsetting om økt sykkelbruk, prioritere
økonomiske midler til tiltak for å nå målene, inngå forpliktende samarbeidsavtale med alle
berørte vegeiere i byen (fylkeskommunen og staten) og gjennomføre de planlagte tiltakene.
Troms fylkeskommune vil bidra til dette arbeidet gjennom rollen som vegeier, og gjennom
fylkeskommunens ansvar knyttet til miljø, folkehelse, trafikksikkerhet, skoleskyss og regional
planlegging. Det opprettes også et 10 årig program for utbygging av gang- og sykkelveg på
fylkesvegnettet.
 
Sammenhengende sykkelsti fra Øvre Bardu og Setermoen helt til Bardufoss sentrum, bør inngå i en nasjonal sykkelstrategi for sammenhengende sykkelveinett. Den samlede befolkning er langt over 5000. Forsvarets personell bør absolutt regnes med i den sammenheng.
 
Vi er i en dialog med forsvaret om et samarbeid for gangvei langs Rv 847 og langs Beredskapsveien. Det er med bakgrunn i at forsvaret i tillegg til ordinær gangtrafikk, bruker disse strekningene til å løpe 3000 meter, og at forsvaret bruker en del tyngre kjøretøy.
 
Deler av gang-/sykkelvei/fortau på strekningen fra Øvre Bardu til Målselv kommune er ferdig bygget. Det gjelder fortau langs Rv 847 fra innkjøring til Setermoen leir ned til Setermoen og videre fortau og gang-sykkelvei langs E6 fra Setermoen til Moegga/Høyden.
 
Strekningen fra Moegga til Storbekkveien er ferdig regulert. Grunneierne har gitt tillatelse og grunnarbeider er igangsatt i forbindelse med utbygging av rundkjøring på Setermoen. 
 
Vi tenker oss at Storbekkveien (1260 meter) og Tuneveien (3311 meter) inngår i gang-/sykkelvei-strekningen fra Setemoen til Bardufoss. Det er ikke ideelt, men det er langt sikrere enn å bevege seg langs E6. 
 
Det er også ferdig gang-sykkelvei i Nedre Bardu fra Målselv grense til Nedre Bardu skole ved Beredskapsveien.
 
Beboerne i ved Fjellstadveien i Nedre Bardu har tatt konkret initiativ til å bygge gang- og sykkelvei langs Beredskapsveien fra Fjellstadveien til Nedre Bardu skole. 
 
Det er svært ønskelig på grunn av skolebarn å få gangvei langs E6 fra Elverumskrysset og sørover. Videre Sørover er det vannledningstrace forbi Finnkroken. Der er det enkelt å bygge turvei.
  
På strekningen langs E6 til Setervann ber Bardu  kommune Statens vegvesen om å bygge gangvei fra Toftakerlia til ny undergang under E6 ved rundkjøringa. Vi tenker oss også at eksisterende boligvei Lyngveien inngår i gang- og sykkelvei-strekningen. 
 
Dette store gang- og sykkelveiprosjektet kan deles i mindre deler. Utbyggingen kan også gjøres trinnvis ved at det legges til rette for turveier først og så opprustes til gangvei med fast dekke. Det kan bidra til at ikke ”kua dør mens gresset gror”.