elg4_230px

Elgforvaltning i Bardu

Vedtatt kommunal målsetting elg 2016 - 2018.

Elgen i Bardu har innvandret fra øst, og de første elgene ble observert i Altevannsområdet i 1903-1904. Elgstammen økte fram mot 2. verdenskrig, men ikke før i 1947 ble den første elgen skutt i henhold til gjeldene lovverk og under organisert jakt.

 

Vi kan ikke si at det i dag er en egen elgstamme i Bardu, elgen har trekk til og fra Sverige både fra Altevannstraktene og fra Salangsdalen. I tillegg er det trekk til nabokommunene. Dette ble dokument med radiomerking av elg på 1990-tallet.

elg2_230px

Utvikling av elgstammen fram til i dag

Som i andre deler av landet holdt elgstammen i kommunen seg relativt stabil fram til 1981, da rettet avskyting ble innført. Utover 1980- og 90-tallet kom det som følge av rettet avskyting en kraftig økning i elgstammen i Bardu. Til tross for at det ble gjennomført en flerårig overvåking av beitet i elgens kjerneområder, kom man midt på 1990-tallet fram til et punkt hvor elgstammen var for stor i forhold til beitegrunnlaget. Dette resulterte i at man måtte gjennomføre en stor nedskyting av elgstammen. I 1996 ble det felt 256 elg, det høyeste fellingsresultatet i Bardu noensinne. Ser man på ”Sett elg”-data fra perioden før 1996, ser man at det var høye tall på ”sett dyr pr. dagsverk” og ”Sett dyr pr. jaktdag”.

Tildelt elg, felt elg, ”sett elg pr dagsverk” og ”sett elg pr. jaktdag” i perioden 1994-2008: 

  Tildelt Felt Sett pr dagsverk Sett pr jaktdag
1994 192 185 1,05 5,31
1995 216 201 0,83 4,49
1996 300 256 0,66 3,47
1997 231 196 0,52 2,90
1998 130 104 0,51 2,49
1999 119 112 0,76 3,95
2000 160 144 0,70 3,73
2001 150 144 0,92 4,64
2002 176 166 0,85 4,47
2003 173 168 0,87 4,64
2004 175 161 0,71 4,32
2005 183 156 0,70 3,68
2006 178 145 0,72 3,46
2007 194 166 0,64 3,20
2008 190 150 0,57 3,00

Etter noen år med en lavere avskyting fram til år 2000, kan man ut fra ”Sett elg” igjen se en økning i elgstammen fram mot 2003, mens det i årene etter har vært en nedgang igjen. Kommunen mener at man må ta svingninger som kommer fram ved tolking av ”Sett elg” på alvor, ettersom det er det viktigste verktøyet vi har i dag for å fange opp svingninger i elgbestanden og for å kunne si noe om sammensetningen av bestanden.

De to siste årene har man i deler av Bardu sett en nedgang i kalveproduksjon. Ettersom ku/okse-forholdet er bra (1,94 i 2005), og at man ut fra aldersbestemmelse på skutte kuer kan se at aldersspredningen på kuene er god, er det nærliggende å tro at elgbeite i sentrale vinterbeiteområder er svekket. Slaktevektene under jakta er fortsatt høye, men det gode sommerbeitet i kommunen kan skjule et dårlig vinterbeite. Både i Bardu og andre steder i landet har man sett at for høyt beitepress har ført til redusert kondisjon på elgstammen, og en følge av redusert kondisjon kan være redusert kalveproduksjon. Redusert kondisjon på elgbestanden kan være årsaken til at vi ser lavere verdier på ”sett elg pr. dagsverk og jaktdag”.

Undersøkelser har vist at dersom elgbeitet først kommer ned på et så lavt nivå at elgens kondisjon blir redusert, så tar det svært lang tid før beitet restituerer seg. Selv om det skulle vise seg at den reduserte kalveproduksjonen skyldes andre årsaker enn redusert beitekvalitet, som for eksempel klima, naturlige svingninger eller tilfeldigheter, vil det likevel ikke være ønskelig å øke elgstammen fra dagens nivå, med tanke på andre faktorer som blant annet skader på skog og øvrige landbruksinteresser, biologisk mangfold og trafikksikkerhet.

elg1_230px

Offentlig elgforvaltning

Mange skog- og utmarkseiendommer har store verdier utover tradisjonelt trevirke. Eksempler på dette er jakt- og fiskerettigheter, og disse rettighetene får større og større verdi for grunneiere som henter hele eller deler av sin inntekt fra eiendommen. For at forvaltningen av utmarksressursene skal bli så god som mulig og grunneiere lettere skal kunne få en god utnyttelse av utmarka til næringsutvikling, oppfordres grunneierne til å etablere samarbeid, danne større forvaltningsenheter og utarbeide bestandsplaner. En bestandsplan skal ta for seg hvordan man vil forme og skjøtte ressursene, for eksempel elgstammen, i et område.

Som følge av politiske føringer om å styrke ansvaret til kommuner og rettighetshavere, etablerte Direktoratet for naturforvaltning prosjektet, ”Lokal forvaltning av de utnyttbare vilt- og fiskeressursene”. Prosjektet konkluderte med at det var et mål at all hjorteviltforvaltning i Norge skal være bestandsplanbasert innen 2006.

Bardu kommune har ønsket å følge opp disse politiske føringene, og har de senere årene jobbet aktivt for at grunneierne skal engasjere seg mer i hjorteviltforvaltningen. Kommunens styringsverktøy i dette arbeidet er Viltlovens forskrifter. I Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever står det at grunneiernes bestandsplaner skal rette seg etter vedtatte målsetninger, både kommunale og statlige. Bardu viltnemnd sa i et vedtak i 2003 at elgstammen i kommunen ikke skulle overstige et nivå på 300 dyr og at man ønsket en stabil og forutsigbar elgstamme som var tilpasset beitegrunnlaget, og dette har fungert som en kommunal målsetting.

elg5_230px

I tillegg til å følge offentlige målsettinger, skal en bestandsplan inneholde en plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Mange grunneiere har brukt mye tid og ressurser på jobbe fram en bestandsplan, men det er fortsatt områder i kommunen uten bestandsplan. For å få gjennomført bestandsplanbasert elgforvaltning i hele kommunen, vil kommunen fra og med 2007 tildele elg kun ut fra minstearealet for elgvald uten bestandsplan.

Kommunen har et helhetlig ansvar for utviklingen i samfunnet, og må derfor også innenfor viltforvaltningen ta hensyn til andre sektorer og interesser. Det betyr at man ved forvaltningen av elgstammen må ta hensyn til blant annet skader på skog og øvrige landbruksinteresser, biologisk mangfold, trafikksikkerhet, osv.

Minstearealet for elg i Bardu i dag er 4 000 daa for de sentrale deler av kommunen og 27 000 daa for Altevannsområdet. I 1999 ble det tildelt elg til 31 vald, mens det i 2005 ble tildelt elg til 14 vald. Reduksjon i antallet vald skyldes at grunneierne i flere deler av kommunen har organisert seg i større forvaltningsenheter og utarbeidet bestandsplaner for elg. Dette er en utvikling kommunen støtter, og det er et ønsket at antallet vald reduseres ytterligere, og at all elgforvaltning i kommunen skal være bestandsplanbasert. I Bardu er det i dag godkjent tre bestandsplaner for elg; Altevatn Bestandsplanområde, Øvre Bardu Driftsplanområde og Salangsdalen og Fossbakken Bestandsplanområde for elg.

I dag er det viltnemnda i Bardu som fungerer som ettersøksring og rykker ut ved melding om skadet vilt utenom ordinær jakttid. Viltnemnda har uttrykt ønske om at det dannes en ettersøksring som er uavhengig av den politisk valgte nemnda. En slik ettersøksring skal ha gjennomført videregående kurs i ettersøk og godtgjøres etter fastsatte satser.

elg3_230px

Det kommunale viltfornd

Pr. 31.01.06 står det drøyt kr 210 000,- på det kommunale viltfondet. Inntektene til fondet er blant annet innbetalt fellingsavgift og inntekter fra fallvilt. Formålet med fondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Kommunen har i dag få søknader om tilskudd fra viltfondet, blant annet på grunn av at ordningen er lite kjent. Bruken av fondet reguleres av en egen forskrift; Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort.

 

Målsetting for elgforvaltningen i Bardu kommune 2006 – 2010

En kommunal målsetting for elgforvaltningen skal være en rettesnor for både grunneierne og kommunen, og målene som settes skal være realistiske og etterprøvbare.

Elgbestanden i Bardu skal til enhver tid være på et nivå som ikke overbelaster beitet, slik at kondisjonen i elgbestanden er god og det biologiske mangfoldet ikke reduseres. Dersom ”Sett elg”, vinterbeitekvaliteten, eller andre faktorer indikerer at elgstammen er for stor, må elgbestanden reduseres.

Elgens vinterbeite skal overvåkes jevnlig, særlig i områder hvor elgen har sine viktigste beiteområder. Grunneierne bør gjøre en vurdering av elgbeitet i forkant av utarbeidelse av en bestandsplan. En slik vurdering bør gjennomføres ved hjelp av metoder som er testet ut og har gitt nyttbar kunnskap i andre deler av landet. En bestandsplan skal også inneholde en plan for kultivering av elgbeitet. Det skal arrangeres kurs for grunneierne i stell og kultivering av viltbiotoper. Hogst av gammelskog kan skape nytt elgbeite.

Elgforvaltningen i Bardu kommune skal være basert på hensiktsmessige bestandsplaner i godt organiserte enheter. Fra og med 2007 skal vald uten godkjent bestandsplan kun tildeles dyr i henhold til minstearealet i kommunen.

Kommunen skal utarbeide retningslinjer for bruk av det kommunale viltfondet. Retningslinjene skal sørge for hensiktsmessig bruk av fondet og informere om ordningen.

Det skal opprettes en uavhengig ettersøksring, med en hensiktsmessig geografisk fordeling av medlemmene.