Slik beskriver rådmann Herbjørn Johansen i Bardu forskjellen på rådmannens situasjon "i går" og i dag. Og Johansen vet hva han snakker om. I år er det 31 år siden han startet som rådmann i Bardu. Om det ikke er Norgesrekord, er det ikke mange rådmenn som kan vise til lenger fartstid i samme kommune. Til høsten sier han takk for seg og trer inn pensjonistenes rekker.

Men Johansen vil ikke være med på at rådmannslivet var så mye bedre den gang han startet i 1974. Han vil heller kalle det enklere.

- Vi hadde ikke så mange pålagte statlige oppgaver og overføringer som nå. Avstanden var heller ikke så stor mellom sentrale myndigheter og oss ute i "bushen". I dag føler jeg at vi står med lua i hånda, når vi henvender oss til sentrale myndigheter. Alt er blitt så mye mer komplisert. Det var heller ikke så stort brukerpress og krav til velferdstilbud, fra barnehage til aldershjem, mimrer Johansen.

- Har rådmannens kår endret seg vesentlig?

- Jeg har nok opplevd perioder hvor rådmannen var mindre verd enn i dag. I en jobb hvor man skal balansere mellom forvaltning og politisk utvikling, kan man komme mellom barken og veden.

- Da skyver politikerne rådmannen foran seg som syndebukk?

- Nei, jeg vil ikke si det. Men iblant har jeg tillatt meg en litt flåsete karakteristikk som går på at politikk er ikke logikk. Og det skal en rådmann forholde seg til.

Selv har han satt pris på samarbeidet med politikerne i egen kommune. I Bardu er det kultur for å se de lange linjer og ikke bare panisk hen til neste års budsjett.

- Roma ble som bekjent ikke bygget på en dag, legger han til.

- Tror du kandidater til rådmannsstillinger er blitt skremt fra å søke, etter de mange sakene den senere tid hvor rådmenn har måttet gå?

- Nei, de som søker rådmannsjobber er som regel folk med erfaring fra offentlig virke. De gjelder å finne løsninger og slappe litt av på formaliteter, en gang iblant.

- Hvilket råd vil du gi dine etterkommere i faget?

- Finn din egen stil. Det viktigste stikkordet er åpenhet alle veier. Glem ikke innbyggerne. Møt folket på mange arenaer. Skaff deg støtte og bygg allianser i lokalmiljøet.

- Har du gjort det?

- Ja, men med en viss armlengdes avstand. Jeg har vært formann i det lokale idrettslaget og vært aktivt med både i sangkor og jeger- og fiskerforening.

- Men nå er det slutt?

- Ja, til høsten sier jeg takk for meg. Vemodig, men sant.

- Og hva gjør du så som pensjonist?

- Jeg har nok å ta meg til både lokalt og som styremedlem i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK). Der skal jeg sitte et par år til.

- Men noen sjuende far i huset blir du ikke?

- Nei, men det skal bli interessant å følge kommunenes utvikling fra sidelinjen, sier Johansen.